Grillede greske lammekoteletter på Kythnos som for ordens skyld ble servert med ekstra pommes frites på en egen tallerken. Alle foto: Tore Bruland

Syden – del 4, handler om jogging, flaks, lammekoteletter og grekere.

Personalet i resepsjonen på hotell Delfini i Piraeus så noe betuttet ut da vi ankom stedet sent på kvelden. De snakket om at det kunne bli streik allerede fra midnatt. «General strike» var ordene de brukte.

Rådet var å komme seg av gårde med en båt grytidlig neste morgen.

Jeg krøp ut av sengen klokken 06.00 bare for å konstatere at aktiviteten på billettkontorene ikke akkurat var hektisk.

Likevel tenkte jeg at tingene var i boks i og med at det var en god del folk foran to Blue Star-båter som hadde avgang om litt.

Da personene jeg trodde var passasjerer begynte å synge, skjønte jeg at dette ikke var bra i det hele tatt. Streikevakter selvfølgelig. Akkurat som hjemme.

Streikevaktene i Piraeus så umiddelbart ut som passasjerer. Men så begynte de å synge.

48 timer skulle streiken vare. Tanken på å måtte vente to dager i Aten var ikke oppstemmende. Etter et par timers søvn gikk jeg på nytt ned for å sjekke forholdene. Fortsatt streik.

Nærmest ved en tilfeldighet sa mannen på billettkontoret at det kun var i Aten det var streik.

– Båtene går fra Rafina, men ikke til Serifos som dere har planlagt å reise til, sa mannen.

– Samme det. Har du noen båter som går nå om ikke så lenge? spurte jeg.

– Det går en hurtigbåt til Paros klokken 13.30, svarte mannen.

Overlykkelig sa jeg at jeg ville ha to billetter og like etterpå sa taxisjåføren at han ville ha 70 euro for den times lange turen til Rafina.

Han fikk selvsagt altfor mye i driks.

På Paros ble vi praiet av de vanlige utleierne. Også der hadde vi flaks. Vlassos het han. Han hadde et sted i en liten by kalt Piso Livadi på østkysten.

Vlassos fortalte at svenskene som hadde booket leiligheten sto fast i Aten.
– Så dere kan få den, sa han.

Det skulle vise seg å være en drømmeplass.

Syden del 2 handler om ting du har lov til/ikke lov til å gjøre mens du er i Syden. Del 3 handler om et forsøk på å praktisere dette, skjønt noe preget av uheldige omstendigheter i form av et Visa-kort som var utsatt for en såkalt feil 45.

I del 4 ser jeg at det er behov for å komme med noen justeringer.

I del 2 tar jeg sterkt til orde for tur og turmuligheter som et kriterium for hvor du skal reise. Jeg mener fortsatt at ingenting er som å ha satt inn en 1000-meterstopp i ulendt gresk lavaterreng før du slenger deg på stranden med en øl.

Ulempen er at denne turen fort tar fire til fem timer og kanskje enda mer.
Av tidsøkonomiske grunner bør du derfor bytte ut tursko med joggesko:

Når du er i Syden må det jogges. Her fra en langtur på grusveiene på Serifos.

• Kjøp et kart, ta med deg mye vann, penger til å kjøpe enda mer vann og legg av gårde.

• Mellom en og to timers løping annenhver dag sørger for at du kan spise hva du vil i ferien og komme hjem minst like lett som da du dro.

• I tillegg sørger disse joggeturene for at du får total oversikt over det stedet du er på.

• Ellers må du sørge for å gi beskjed om hvor du skal og ikke minst huske å smøre deg inn med solkrem.

I Syden del 2 tas det også til orde for at du drar til små steder for å unngå folk generelt og nordmenn spesielt.

Paros er ikke et slikt sted.

Turen gikk etter hvert over til Serifos, og etter noen dager der, til Kythnos.
Sistnevnte er kjent for å være en ferieøy med bare grekere.

Et drømmested, tenkte jeg.

Og en kan si hva en vil om et folk i et land som er på randen av konkurs. Grekere generelt er usedvanlig hyggelige, men det finnes unntak.

I hovedsak skulle grekerne på Kythnos vise seg å være av den sorten med kostbare Rolex-klokker, dyre båter, store mager, brautende atferd, manglende høflighet og med skrikende og uoppdragne unger – noe som viste at euroen i hvert fall ikke var mangelvare på de kanter.

Etter fem dager blant disse var det egentlig ganske greit å høre lyden av nordmenn og svensker igjen.

Også når det gjelder maten kan det være greit å foreta noen justeringer av reglene i del 2, som fortsatt gjelder, med følgende endringer:

• Grillede greske lammekoteletter er utrolig godt. Disse bestiller du uten tilbehør som er pommes frites, dersom du vet at kelneren forstår hva du sier. Gjør vedkommende ikke det risikerer du bare å få dobbel porsjon av potetene du ikke har planer om å spise.

• Etter et par timers jogging om morgenen har lunsjen en tendens til å bli fryktelig stor. Dermed kan det være lurt å gå for litt mindre på kveldstid. Faktisk kan et par gyros gjør susen når sulten omsider melder seg.

• Etter noen uker i Syden kan en også bli lei av å spise middag på restaurant. Det betyr ikke at du skal stå på det greske hybelkjøkkenet ditt og lage kjøttkaker. Takeaway er en finfin ting også i Syden. Dra til den gode restauranten og si at du vil ha maten som takeaway. Samtidig kan du også bestille en øl du kan drikke mens du venter på at den skal bli ferdig.

Maten nyter du i ro og mak på balkongen og etter noen dager i Syden kan også en pizza smake godt!

Vil du lese Syden, del 3 kan du gjøre dette her

Vil du lese Syden, del to kan du gjøre dette her.

Vil du lese Syden, del én kan du gjøre dette her.

Vil du lese flere saker av Tore Bruland kan du gjøre dette her